Bil

Har bilen heftelser og hva er en heftelse?

Er det en ting som er alles skrekk, så er det å kjøpe en bil hvor det fortsatt er heftelser som tidligere eier har «glemt» å fortelle om. Da kan du i verste fall miste både pengene du har betalt og bilen du har kjøpt.

En heftelse er enklest fortalt at bilen er stilt som sikkerhet for et billån, for eksempel. Hvis en person har lånt penger, og ikke klarer å betale sine renter og avdrag, kan banken i verste fall inndra bilen og selge den for å dekke det lånet som da eieren ikke klarer betjene. Ofte vil en bank ikke låne opp mot 100% av en bils verdi på samme måte som for en bolig, fordi en bil synker kraftig i verdi med alder i motsetning til en bolig.

Dersom du har kjøpt en bil og ikke sjekket at det er heftelser, så kan du risikere at banken inndrar bilen for å dekke det ubetalte lånet til forrige eier. I det ligger at forrige eier neppe har penger, ergo vil det ikke nytte for deg å gå etter h*n heller. Pengene er tapt, sannsynligvis for alltid.

Kjøper du bilen gjennom en forhandler, er det ofte rutiner for å sjekke heftelser. Kjøper du derimot privat er det ditt ansvar å sjekke at det selger sier faktisk er tilfelle. Den lille sjekken der kan være den dyreste unnlatelsessynden du noen gang gjør.

Regnr.no er en nettside og bedrift som hver dag jobber med å gi brukeren den mest oppdaterte informasjonen på en bil.

Hvor stort minilager trenger jeg?

Et spørsmål du burde stille deg selv før du leier et minilager, er hvor stort lageret må være. Størrelsen på minilageret er avgjørende for om du får plass til alle tingene du ønsker å lagre bort. Kanskje skal du flytte fra hus til leilighet, eller bare sette skiutstyret trygt og varmt over vinteren.

Planlegg hva du skal lagre i minilageret

Begynn med å skrive en liste over alt du vil sette bort på et minilager. Sko, vinterklær, julepynt, halloween-pynt, utemøbler, sportsutstyr, bøker, kjøkkenmaskiner. Mulighetene for minilageret er uendelig, derfor er det viktig at du har kontroll på hva du skal lagre før du finner størrelsen på lageret.

Når du har skrevet listen din over alle ting du ønsker å lagre på et minilager, må du finne en størrelse som passer deg. I tillegg til størrelse burde du se etter andre kriterier for lageret ditt. Hvor ligger minilageret? Er det overvåket og sikkert? Har jeg tilgang med bil? Ligger minilageret i Oslo kanskje, sånn at det er sentralt til, eller kan du leie et minilager i Moss for billigere priser?

Bruk en minilager-kalkulator for riktig størrelse

Ved å bruke listen din kan du beregne sånn cirka hvor stort minilager du trenger. Enda lettere er det å bruke en kalkulator, som beregner hvor mye areal du trenger. På Minilagerguiden.no kan du prøve den innebygde kalkulatoren for minilager, slik at du vet akkurat hvor stort lager du trenger.

Videre kan du bruke oversikten i Minilagerguiden til å finne et minilager nært deg, med de kriterier og spesifikasjoner du ønsker. Her kan du filtrere etter pris, størrelse, ekstra fordeler og hvor nære minilageret er deg.

En tommelfingerregel er at du trenger cirka 1 kvadratmeter per 10 kvadratmeter i boligen din. Har du en 70 kvadratmeter leilighet, kan det være greit å ha et 7 kvadratmeters minilager for å få plass til det meste du ønsker å sette vekk. Ved å bruke kalkulator eller regne på listen du skrev ned, vil du få en mer nøyaktig antakelse på hvor stort minilager du trenger.

Lån og kort

Dette er banken ute etter å vite når du søker om boliglån

Det du bør vite, er at lønn og egenkapital er det absolutt viktigste når du skal søke om boliglån. Men det er også andre faktorer som spiller inn når banken avgjør hvor mye lån du kan få til å kjøpe en bolig. Det går ut på å se totaløkonomien og hvordan livssituasjonen din er. Bortsett fra at du må kunne klare å betale lånet ditt, må du også ha råd til mat og klær og kunne leve som normalt selv om renten skulle blitt høynet. Det er viktig også viktig å tenke over hvor din egen komfortsone på lånesum er, i tillegg til at du skal ha råd til å gjøre kjekke ting.

Dette vil långiver vite

Långiver spør gjerne om:

  • Har du fast inntekt? Er inntekten større en dine utgifter?
  • Hvor mye penger har du spart? (For eksempel i BSU)
  • Sitter du med andre lån?
  • Har du barn?
  • Skal du kjøpe bolig alene eller med andre personer?
  • Eier du bil?
  • Skal du refinansiere gjeld med smålån ?

Dersom alt dette er plankekjøring vil du få et tilbud fra långiver på hvor høy sum du kan låne. Dette kalles for et finansieringsbevis og med dette beviset vet du hvor mye du kan by i en budrunde på en bolig. Finansieringsbeviset er gyldig i 3 måneder, og kan fornyes når de tre månedene er passert. Får du ikke et boliglån nå, så kan du sammen med banken sette opp en spareplan som vil være tilpasset deg. Du og banken kan samtidig se på andre muligheter som kan bidra til at du når boligdrømmen.

Det er både enkelt og uforpliktende å søke om boliglån på flere av bankenes nettsider. Da benytter du BankID, på denne måten slipper du å lete fram lønnslipper og selvangivelse da den valgte banken henter ut dette fra Altinn. Etter relativt kort tid vil du få svar på søknaden fra banken. Du kan også gjøre dette fysisk i banken.

Hvor mye bør du låne?

Når du skal vurdere din egen betalingsevne bør du fokusere på hvor mye du, med stor grad av sikkerhet, kan regne med å ha som langsiktige stabile inntekter, som du kan benytte til å betale renter, gebyr og avdrag på lån. Banken ser på din samlede gjeld når betalingsevne blir vurdert og det bør du også gjøre i din beregning og vurdering.