Bil

Har bilen heftelser og hva er en heftelse?

Er det en ting som er alles skrekk, så er det å kjøpe en bil hvor det fortsatt er heftelser som tidligere eier har «glemt» å fortelle om. Da kan du i verste fall miste både pengene du har betalt og bilen du har kjøpt.

En heftelse er enklest fortalt at bilen er stilt som sikkerhet for et billån, for eksempel. Hvis en person har lånt penger, og ikke klarer å betale sine renter og avdrag, kan banken i verste fall inndra bilen og selge den for å dekke det lånet som da eieren ikke klarer betjene. Ofte vil en bank ikke låne opp mot 100% av en bils verdi på samme måte som for en bolig, fordi en bil synker kraftig i verdi med alder i motsetning til en bolig.

Dersom du har kjøpt en bil og ikke sjekket at det er heftelser, så kan du risikere at banken inndrar bilen for å dekke det ubetalte lånet til forrige eier. I det ligger at forrige eier neppe har penger, ergo vil det ikke nytte for deg å gå etter h*n heller. Pengene er tapt, sannsynligvis for alltid.

Kjøper du bilen gjennom en forhandler, er det ofte rutiner for å sjekke heftelser. Kjøper du derimot privat er det ditt ansvar å sjekke at det selger sier faktisk er tilfelle. Den lille sjekken der kan være den dyreste unnlatelsessynden du noen gang gjør.

Hva innebærer et lån uten sikkerhet?

Når du søker om lån uten sikkerhet betyr det at du som lånekunde ikke trenger å stille sikkerhet i bolig, bil eller båt. I motsetning til for eksempel boliglån stiller ikke bankene krav til egenkapital for å innvilge lånet. Det betyr dermed at bankene tar en større risiko når de låner ut penger uten sikkerhet, det fører også til at rentene blir høyere.

Et lån uten sikkerhet har likevel en mye lavere rente enn for eksempel et kredittkort og dyre smålån.

I og med at du ikke er nødt til å stille sikkerhet for lånet, bestemmer du selv hva lånepengene skal brukes til. Enten du skal bruke pengene til oppussing i hjemmet, spontan ferie eller uforutsette utgifter, står du altså helt fritt til å bruke lånet til det du ønsker.

Selv om lånet kan brukes til akkurat det du ønsker, er det likevel smart å huske på at dette er et lån som skal nedbetales. Derfor bør et lån uten sikkerhet brukes på noe verdifullt og nyttig for deg.

De vanligste låneformålene er oppussing, refinansiering og uforutsette hendelser.

Refinansiere med lån uten sikkerhet

Man kan også bruke et lån uten sikkerhet til å refinansiere gjeld. Siden renten hos ulike banker og mellom de ulike typene forbrukslån varierer en god del, er det ikke helt sikkert at du har den beste renten. Mange har også flere smålån og gjeld fra et kredittkort, da kan det vært lurt å refinansiere gjelden i et helt nytt lån.

Fordeler med å samle gjeld:

·  Du får lavere rente

·  Du får færre gebyrer

·  Du får en nedbetalingsplan

Dersom du samler alle dine gjeldsposter vil du få en bedre oversikt over økonomien og i større grad kontroll på alle betalingene. Det er langt enklere å bare ha en faktura å forholde seg til, enn flere fakturaer.

Dette er viktig å tenke på før du tar opp et lån

Alle typer lån skal sees på som en forpliktelse som må overholdes. Selv om du får en lavere rente og mer fleksible muligheter til å betale ned gjelden enn det du gjør hos for eksempel kredittkortselskapene, er det en forutsetning at du faktisk er i stand til å betale ned den månedlige utgiften. Man bør derfor aldri ta opp et større lån enn det man kan klare å betale ned.

Hvor stort minilager trenger jeg?

Et spørsmål du burde stille deg selv før du leier et minilager, er hvor stort lageret må være. Størrelsen på minilageret er avgjørende for om du får plass til alle tingene du ønsker å lagre bort. Kanskje skal du flytte fra hus til leilighet, eller bare sette skiutstyret trygt og varmt over vinteren.

Planlegg hva du skal lagre i minilageret

Begynn med å skrive en liste over alt du vil sette bort på et minilager. Sko, vinterklær, julepynt, halloween-pynt, utemøbler, sportsutstyr, bøker, kjøkkenmaskiner. Mulighetene for minilageret er uendelig, derfor er det viktig at du har kontroll på hva du skal lagre før du finner størrelsen på lageret.

Når du har skrevet listen din over alle ting du ønsker å lagre på et minilager, må du finne en størrelse som passer deg. I tillegg til størrelse burde du se etter andre kriterier for lageret ditt. Hvor ligger minilageret? Er det overvåket og sikkert? Har jeg tilgang med bil? Ligger minilageret i Oslo kanskje, sånn at det er sentralt til, eller kan du leie et minilager i Moss for billigere priser?

Bruk en minilager-kalkulator for riktig størrelse

Ved å bruke listen din kan du beregne sånn cirka hvor stort minilager du trenger. Enda lettere er det å bruke en kalkulator, som beregner hvor mye areal du trenger. På Minilagerguiden.no kan du prøve den innebygde kalkulatoren for minilager, slik at du vet akkurat hvor stort lager du trenger.

Videre kan du bruke oversikten i Minilagerguiden til å finne et minilager nært deg, med de kriterier og spesifikasjoner du ønsker. Her kan du filtrere etter pris, størrelse, ekstra fordeler og hvor nære minilageret er deg.

En tommelfingerregel er at du trenger cirka 1 kvadratmeter per 10 kvadratmeter i boligen din. Har du en 70 kvadratmeter leilighet, kan det være greit å ha et 7 kvadratmeters minilager for å få plass til det meste du ønsker å sette vekk. Ved å bruke kalkulator eller regne på listen du skrev ned, vil du få en mer nøyaktig antakelse på hvor stort minilager du trenger.

Kryptovaluta, fremtidens verdensøkonomi?

Kryptovaluta-entusiaster er sikre på at de med kryptovaluta har funnet et grunnlag for verdensøkonomien i fremtiden. De mener kryptovaluta er et naturlig neste steg etter gull, papirpenger og elektroniske penger. Potensialet i kryptovaluta er helt klart tilstede.

Det finnes egentlig ikke noen begrensninger for kryptovaluta med et desentralisert og verdensomspennende nettverk. Dersom blokkjeden er designet slik at den kan skaleres i henhold til økt etterspørsel, så kan den vokse seg svært stor.

Vi må heller ikke glemme at mange milliarder mennesker ikke har tilgang til vanlige banktjenester den dag i dag. Men det er likevel mange færre mennesker som ikke har tilgang til en mobil og internett, dette er også de to tingene man behøver for å bruke kryptovaluta.

Datakriminalitet blir også et stadig større problem, derfor er det heller ikke vrient å tenke på en verdensøkonomi basert på et desentralisert og sikret nettverk. Likevel finnes det noen store utfordringer med kryptovaluta med tanke på både internasjonal og nasjonal økonomi sånn som de ser ut i dag.

Problemer med kryptovaluta

Våre banksystemer er på mange måter baserte på regulering og organisering. Når alt er sentralisert blir det mye enklere for regjeringene å ha kontroll pengemessig. Det betyr at alt av transaksjoner går gjennom en bank eller en lignende institusjon som plikter å rapportere om flere forskjellige ting.

Så hvordan skal kryptovaluta passe inn i denne strukturen? Nasjonaløkonomier vil fort få et problem med å skaffe en oversikt over pengeflyten når midler kan flyttes over hele verden på bare minutter, fra sender til mottaker. Ting som skattlegging og inntektsrapportering blir da en svært stor utfordring.

Vi kan si at man har sett en tilnærmet begynnelse på dette problemet allerede. Enkelte land har så og si bannlyst kryptovaluta, mens andre har satt strenge sanksjoner på denne handelen. Andre sliter fortsatt med å holde takt med tiden. Skal kryptovaluta på ordentlig være grunnlag for fremtidens verdensøkonomi så må disse to systemene forenes på et vis.

Krypto

Investeringsstrategier for kryptovaluta

Siden krypto-markedet er så volatilt, er det vanskelig å tenke seg til hva som fungerer best av langsiktig eller kortsiktig trading. Er begge strategiene like godt egnet for å investere i kryptovaluta?

Svaret på det er ja. Begge kan fungere på samme måte som aksjeinvesteringer, men det avhenger av dine behov og forventninger til å tjene penger på nett.

Syklusene for krypto-markedet kan sammenlignes med aksjemarkedet, sett bort fra at de er mer volatile og kortvarige. Langsiktige investeringer og daytrading er mer kortvarig med kryptovaluta.

Om du er fersk i gamet innen investering i kryptovaluta, vil du kanskje ta det rolig og satse på langsiktig trading. Det er uansett den beste metoden hvis du vil lære det grunnleggende om kryptovaluta-industrien. Når du har lært mer om investeringer i kryptovaluta og får mer erfaring innen langsiktig trading, og du har noe erfaring om daytrading, kan du prøve kortsiktig daytrading på kryptovaluta-markedet. Det kan være et godt alternativ i det minste.

Hvis du er usikker på om du skal satse på langsiktig trading eller kortsiktig daytrading, kan du spørre deg selv om dette:

Har du en fortjeneste du vil oppnå eller bestemt deg for dato for når du skal selge kryptovalutaen din?

Hvis du ikke har satt deg et mål eller begrensninger enda, anbefales det at du tenker på dette før du investerer.

Du kan angre hvis du selger og opplever dagen etterpå at verdien har doblet seg, men du kan også unngå et tap hvis det motsatte skjer. Trader du på denne måten kan du sikre en jevn økning i porteføljen din i en industri hvor trendene ikke er særlig forutsigbare.

Kjøp på impuls har vært en stor fallgruve for mange investorer. Mange har også tatt lån eller tatt opp refinansiering av lånet på boligen sin for å kjøpe krypto.

Hva er tidsrommet for langsiktig trading og daytrading?

En langsiktig trading kan være alt mellom en uke til et helt år. Dette avhenger av hvilken kryptovaluta du investerer i.

Daytrading er timer og minutter. Til tross for at det kan sammenlignes med daytrading av aksjer, må du huske at daytrading av kryptovaluta gjerne foregår i et høyere tempo.

Prosjekt versus profitt?

De fleste investorer som driver med langsiktig trading av kryptovaluta, ser på dette som et prosjekt hvor de helt oppriktig tror på målene til kryptovalutaen.

Som regel vil informasjonen i kryptovalutaens stortingsmelding hjelpe investorer med å fastslå om man ønsker å satse langsiktig.

Profitt er det ultimate målet ved å investere i kryptovaluta, men du bør ta prosjektets mål med i betraktningen. Gjør undersøkelser, på den måten forsikrer du deg om at det du investerer i er anerkjent og verdt tiden du bruker på dette.

Lån og kort

Dette er banken ute etter å vite når du søker om boliglån

Det du bør vite, er at lønn og egenkapital er det absolutt viktigste når du skal søke om boliglån. Men det er også andre faktorer som spiller inn når banken avgjør hvor mye lån du kan få til å kjøpe en bolig. Det går ut på å se totaløkonomien og hvordan livssituasjonen din er. Bortsett fra at du må kunne klare å betale lånet ditt, må du også ha råd til mat og klær og kunne leve som normalt selv om renten skulle blitt høynet. Det er viktig også viktig å tenke over hvor din egen komfortsone på lånesum er, i tillegg til at du skal ha råd til å gjøre kjekke ting.

Dette vil långiver vite

Långiver spør gjerne om:

  • Har du fast inntekt? Er inntekten større en dine utgifter?
  • Hvor mye penger har du spart? (For eksempel i BSU)
  • Sitter du med andre lån?
  • Har du barn?
  • Skal du kjøpe bolig alene eller med andre personer?
  • Eier du bil?
  • Skal du refinansiere gjeld med refinansiering?

Dersom alt dette er plankekjøring vil du få et tilbud fra långiver på hvor høy sum du kan låne. Dette kalles for et finansieringsbevis og med dette beviset vet du hvor mye du kan by i en budrunde på en bolig. Finansieringsbeviset er gyldig i 3 måneder, og kan fornyes når de tre månedene er passert. Får du ikke et boliglån nå, så kan du sammen med banken sette opp en spareplan som vil være tilpasset deg. Du og banken kan samtidig se på andre muligheter som kan bidra til at du når boligdrømmen.

Det er både enkelt og uforpliktende å søke om boliglån på flere av bankenes nettsider. Da benytter du BankID, på denne måten slipper du å lete fram lønnslipper og selvangivelse da den valgte banken henter ut dette fra Altinn. Etter relativt kort tid vil du få svar på søknaden fra banken. Du kan også gjøre dette fysisk i banken.

Hvor mye bør du låne?

Når du skal vurdere din egen betalingsevne bør du fokusere på hvor mye du, med stor grad av sikkerhet, kan regne med å ha som langsiktige stabile inntekter, som du kan benytte til å betale renter, gebyr og avdrag på lån. Banken ser på din samlede gjeld når betalingsevne blir vurdert og det bør du også gjøre i din beregning og vurdering.